Fordypningsemne. Uke 34. Problemstilling

Jeg skal lese V fo vendetta og sammenligne den med filmen. Min problemstilling lyder slik: klarer filmen å gjenskape de forferdelige forholdene og politiske budskapene som beskrives i romanen?

Jens Stoltenberg vs Siv Jensen

Jens og Siv har begge gode retoriske egenskaper, men hvilken metoder bruker de? jeg vil faktisk påstå at Jens styrke innen politikk er hans retoriske egenskaper. Hans replikker er meget skarpe og han er veldig flink å holde seg saklig i forhold til andre politikere.

Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har Jens måtte snakket mye med media. Han viste sterke følelser, spesielt under presskonfernasene om Utøya. Jeg tror at alt dette som har skjedd i sommer kommer til å ha stor innvirkning på kommunevalget. Mens Jens var på Sundvollen og snakket med ofrene fra utøya, måtte Siv forsvare at Anders Behring Breivik fram til 2006 var medlem i frp.

Siv er mer ortodoks retoriker som liker å gjenta sitt politiske budskap, samt bruker mye ”fremheving” i sine uttalelser. Hver gang hun prøver å fremstille et problem så er hun enten "dypt sjokkert", eller "meget rystet", uansett hvor lite alvorlig problemet er i realiteten.

Jeg mener at Jens, i motsetning til Siv, fremhever trygghet. Siv gjør alle små problemer til noe kjempe stort og jeg mener at det eneste hun oppnår med det er frykt, desperasjon for hvordan vi skal klare å løse problemene. Siv utstråler: "Vi sliter", mens Jens utstråler: "Dette klarer vi."

Den som jeg personlig betrakter som den beste retoriker på Stortinget er definitivt Lars Sponheim. Hans retorikk er imponerende hvis vi tar i betraktning at han representerer et lite parti. Han har meget kjappe å kvasse replikker, og jeg har sjelden hørt han stamme eller bruke for lang tid på å forklare sine standpunkter. I tillegg er han meget underholdene når han kommer til ordet med en avslappende retorikk som letter på stemningen under debatten.