Svermere – Telegrafisten

Det kommer en ny prest til den fattige fiskerøya i Nord-Norge. Rykter går om at presten er en meget rik mann. Ove Rolandsen, hovedpersonen i filmen, prøver å smiske med presten og hans kone fra det øyeblikket de kommer. Han hopper ut i vannet og bærer prestekonen til land. Rolandsen viser vei til prestegården, hvor hans forlovede, Marie Van Loos, er husjomfru. Ove er ikke mye interessert i sin forlovede, han er forelsket i Elise Mack. Elise er datter av den rike Herr Mack. Han eier en fiskelimsfabrikk som er meget innbringende. I skjul har Rolandsen oppfunnet et nytt og bedre fiskelim, men han mangler startkapital. Han er en fattig telegrafist og kvinnebedårer som hele tiden prøver å få Elise Macks oppmerksomhet. Han håper på å få et lån av presten slik at han kan starte sin egen fiskelimsfabrikk. Etter å ha smisket mye med presten får Rolandsen vite at presten ikke har noen penger i det hele tatt, han må derfor finne en annen måte å få tak i penger på. Samtidig blir det begått et innbrudd hos Herr Mack, og mack lover en belønning på 400 riksdaler til den som får tak i tyven. Tyven skal også på belønning hvis han melder seg.
Det ryktes i bygda at Elise Mack skal giftes bort til kaptein Henriksen, samtidig blir prestetjeneren Levion sparket, og erstattet av Enok. Rolandsen prøver enda å få tak i penger og lur som han er utgir han seg for å være tyven. Han går til Mack og tilstår og får dermed de 400 riksdalene han trenger. Disse pengene skal gå til å sende en prøve av limet til Tyskland. Marie Van Loos finner ut av Rolandsens utroskap og drar vekk. Like etter Mack har sendt prøven klarer Levion å ta den ordentlige tyven. Det viser seg å være Enok, som også er skyldig å starte en kirkebrann og en skogbrann. Herr Mack blir veldig sur på Rolandsen, men Rolandsen har rodd ut på en liten øy og ingen kan finne han.
Levion finner Rolandsen og får han med seg tilbake til bygda. Rolandsen mister både hus og jobb, men han bryr seg lite. Han har nemlig fått svar fra Tyskland, og de tilbyr han masse penger for oppfinnelsen. Rolandsen er smart og velger heller å gå i kompaniskap med Herr Mack og hans fortjeneste blir enda større. Filmen slutter med at Elise Mack velger Rolandsen i stede for kaptein Henriksen.
Telegrafisten er basert på boken svermere. Den ble skrevet i 1904 av Knut Hamsun og er langt fra en av hans mest kjente verker. Historien er lite typisk Hamsun, den er rett og slett for enkel. Historien inneholder klisjeer, noe som er lite typisk Knut Hamsun. En annen ting som skiller svermere fra Hamsuns tidligere verker er at kjærlighetshistorien ender godt. Lektor Aas har påstått at boken svermere representerer en overgangsfase i Hamsuns forfatterskap, noe jeg må si meg enig i. Lektor Aas påstand har også blitt støttet av wikipedia, hvor det også står at svermere er starten på Hamsuns Nord- Norske dramaer. Mer kjente nord Norske romaner gir han ut senere. Eksempler er Benoni og landstrykertrilogien.

Knut Hamsun

Knut Hamsun ble født 4. august i Lom. Hans far var skredder og familien hadde dårlig med penger. Da Knut var 3 år flyttet familien til en gård i Hamarøy i Nordland. Familien til Knut hadde en gjeld til hans onkel og derfor ble Knut sendt til å bo med sin onkel. Onkelen tvang Knut til å arbeide hardt, men Knut ble lei og hugget seg i beinet med en øks. Dermed ble han sendt hjem til familien igjen.

Knut flyttet hjemmefra da han var 14 og prøvde seg i mange yrker. Det var på denne tiden han begynte å lese litteratur. Han skrev sin første bok da han var 18, ”den gaadefulde”. Senere fjernet mellomnavnet, Pedersen, og ved en skrivefeil fjernet han også d’en i Hamsun. Så flytett han til USA hvor han jobba som bonde og konduktør.

Senere utgav han mye litratur og vant nobels litraturpris. Et av hans mest verk er ”sult”. ”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før en har fått merker av den.” Dette er et utdrag fra sult. Sult er det verket som gjorde han mest kjent.

Under 2. verdenskrig kan man si at Hamsun valgte feil side. Han hadde lenge vært opptatt av Tysk filosofi og han var, på visse områder, enig med Hitler. Han ble brukt av Tyskerne som et propaganda redskap og mange mener han var en landssviker. Det mange ikke vet er at Knut sammen med sin sønn prøvde å befri norske fanger.

S 53-57

1. Sosialisme

2. Liberalisme

3. Relaisme

4. Naturalisme

5. Symbolisme

6. Realismen

7. Naturalismen

8. Sosialismen

9. Darwinisme

10. Positivisme

11. determinisme

12. symbolismen

13. symbolistene

14. symbolist

15. darwinist

16. positivismen

17. naturalisten

S. 47 - 52


1. Realismen

2. humanisme

3. klassisisme

4. realismen

5. Naturalisme

6. sosialisme

7. liberalisme

8. symbolisme

9. liberalisme

10. sosialisme

Jens Stoltenberg vs Siv Jensen

Jens og Siv har begge gode retoriske egenskaper, men hvilke metoder bruker de? jeg vil faktisk påstå at Jens styrke innen politikk er hans retoriske egenskaper. Hans replikker er meget skarpe og han er veldig flink å holde seg saklig i forhold til andre politikere.

Jeg har tenkt til å bruke Siv Jensens sluttappell foran kommunevalget i 2007 som et eksempel på retoriske virkemidler. (http://ndla.no/nb/node/75419?fag=27&meny=1145) Hun har en kort innledning, eller exordium som det kalles i den retoriske terminologien. En slik kort innledning kun hun tillate seg på grunn av hennes etos blant velgerne, men også fordi hun har begrenset med tid.

I hennes saksframstilling (narratio) snakker Siv om fortiden. En såkalt juridisk tale. "Da Fremskrittspartiet foreslo å innføre fritt sykehusvalg, ble vi latterliggjort. I dag er det gjennomført. Da vi foreslo å innføre stykkprisfinansiering i helsevesenet, ble vi også latterliggjort. I dag er det delvis gjennomført. Da vi snakket om søndagsåpne butikker, lo de av oss. I dag ser vi det som en selvfølge." Hun forteller om et frp som alltid har blitt latterliggjort av sine motstandere, men som alltid har rett til slutt.

Så kommer hun til del tre i appellen, argumentatio. Denne delen av talen er en leilighetstale, nåtida. Hun fortsetter med å gi Fremskrittspartiet helterollen, mens alle politiske motstanderne nærmest blir stemplet som mobbere. Spørsmålet er om velgerne får et udelt positivt inntrykk av henne når hun bruker så mye energi på å snakke negativt om andre.

Nå er vi kommet til del fire av Sivs tale, avslutningen. (peroratio) Her henvender Jensen seg direkte til tv-seerne, og nå er tonen og ordvalget hennes utelukkende positiv: Hun nevner alt hun mener velgerne har å vinne ved å stemme FrP, og oppfordrer dem til å gjøre nettopp dette.






Siv er mer ortodoks retoriker som liker å gjenta sitt politiske budskap, samt bruker mye ”fremheving” i sine uttalelser. Hver gang hun prøver å fremstille et problem så er hun enten "dypt sjokkert", eller "meget rystet", uansett hvor lite alvorlig problemet er i realiteten. Jeg mener at Jens, i motsetning til Siv, fremhever trygghet. Siv gjør alle små problemer til noe kjempe stort og jeg mener at det eneste hun oppnår med det, er frykt og desperasjon. Mens Siv Jensen forteller om den forferdelige flodbølgen som kommer, bygger Jens båten!

Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har Jens måtte snakket mye med media. Han viste sterke følelser, mye patos, spesielt under pressekonferansene om Utøya. Jeg tror at alt dette som har skjedd i sommer kommer til å ha stor innvirkning på kommunevalget og jeg tror det har styrket Jens sin etos. Mens Jens var på Sundvollen og snakket med ofrene fra utøya, måtte Siv forsvare at Anders Behring Breivik fram til 2006 var medlem i frp.

Fordypningsemne. Uke 34. Problemstilling

Jeg skal lese V fo vendetta og sammenligne den med filmen. Min problemstilling lyder slik: klarer filmen å gjenskape de forferdelige forholdene og politiske budskapene som beskrives i romanen?

Jens Stoltenberg vs Siv Jensen

Jens og Siv har begge gode retoriske egenskaper, men hvilken metoder bruker de? jeg vil faktisk påstå at Jens styrke innen politikk er hans retoriske egenskaper. Hans replikker er meget skarpe og han er veldig flink å holde seg saklig i forhold til andre politikere.

Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har Jens måtte snakket mye med media. Han viste sterke følelser, spesielt under presskonfernasene om Utøya. Jeg tror at alt dette som har skjedd i sommer kommer til å ha stor innvirkning på kommunevalget. Mens Jens var på Sundvollen og snakket med ofrene fra utøya, måtte Siv forsvare at Anders Behring Breivik fram til 2006 var medlem i frp.

Siv er mer ortodoks retoriker som liker å gjenta sitt politiske budskap, samt bruker mye ”fremheving” i sine uttalelser. Hver gang hun prøver å fremstille et problem så er hun enten "dypt sjokkert", eller "meget rystet", uansett hvor lite alvorlig problemet er i realiteten.

Jeg mener at Jens, i motsetning til Siv, fremhever trygghet. Siv gjør alle små problemer til noe kjempe stort og jeg mener at det eneste hun oppnår med det er frykt, desperasjon for hvordan vi skal klare å løse problemene. Siv utstråler: "Vi sliter", mens Jens utstråler: "Dette klarer vi."

Den som jeg personlig betrakter som den beste retoriker på Stortinget er definitivt Lars Sponheim. Hans retorikk er imponerende hvis vi tar i betraktning at han representerer et lite parti. Han har meget kjappe å kvasse replikker, og jeg har sjelden hørt han stamme eller bruke for lang tid på å forklare sine standpunkter. I tillegg er han meget underholdene når han kommer til ordet med en avslappende retorikk som letter på stemningen under debatten.