South park

South park er en satire, lavkomedie, svart komedie og en sitcom. South patk er en sitcom fordi det alle karakterene har sin spesifikke væremåte i hver episode. South park tar for seg aktuelle saker i Spesielt USA og Canada, men også resten av verden, og kritiserer nesten alt og alle, og har fått mye kritikk for det.
Jeg har valgt å konsentrere meg om den første episoden av south park, Cartman gets an anal probe. Denne episoden er satirisk ovenfor Amerikaneres forhold til det fremmede, eller i dette tilfelle aliens. Det hele starter med Cartmans ”drøm”. Han drømmer at han blir kidnappet av aliens som opererer på han.
I USA har politiet fått mange henvendelser av folk som sier de er blitt kidnappet av Aliens og blitt eksperimentert med. Noen prøver å bevise de utenomjordiskes eksitens ved å ta bilder ell filme kornsirkler som blir dannet. I episoden Cartman gets an anal probe lager skaperne av south park en satire om disse amerikanernes overtro.
Senere i episoden blir Kyles bror, Ike tatt til fange av de utenomjordiske. Kyle og Stan sitter maktesløse på bussen under hendelsesforløpet. Kyle blir selvsagt veldig urolig, men så promper Stan og de begge glemmer Ike og begynner å le. Dette er et godt kjennetegn på lavkomikk.
Stan, Kyle, Kenny og Cartman drar fra skolen for å finne Ike, og på veien møter de en flygendetallerken. Den fremmede farkosten dreper Kenny med en laserstråle før den stikker av. Ettersom at Kenny er død og Kyle må redde Ike blir Cartman ofret. Først da ser vi beviset på at det Cartman påstår er en drøm egentlig er virkelig. En stor radar kommer ut av rumpa hans og kaller på de utenomjordiske. Ike hopper ut av den fremmedefarkosten og episoden slutter med at de utenomjordiske har en samtale med en gjeng kuer.


Lystspill – lagd kun for å glede seerne, dette er også kalt ren komedie.
Sitcom – flere hovedpersoner innenfor samme miljø.
Svart komedie – omhandler temaer som er litt tabubelagte, og som i utgangspunktet er ganske alvorlige.
Lavkomedie – komedie på grov måte.
Satire – kritiserer samtiden ved ironi og sterke overdrivelser.
commedia dell arte – italiensk teater med komisk handling.
Kjente komedieforfattere – Ludvig Holberg

Komedieterori og kortsvarsoppgave

Mandag: South Park:
De fleste klasiske komedier omhandler personer med forskjellige særtrekk. i south park kommer for eksempel Kenny fra en fattig familie, han er stillig og holder seg litt i bakgrunn. Cartman er en bortsemt, egoistisk drittsekk som de andre i gjengen missliker. Likevel er de sammen med han hver dag. Han gjør ofte narr av Kyle, som kommer fra en jødisk familie. Stan, det siste medlemmet av vennegjengen som også er en slags leder. han har vokst opp i en gjennomsnittsfamilie og har en slem søster. Stan kommer alltid med en moral i slutten av historien.

I south park er det i likehet med en klasisk komedie alltid en konflikt og kommer ofte inn en tredjeperson som løser konflikten

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg var en av hovedpersonene innen dansk-norsk litteratur på 1700- tallet. Han skrev flere forskjellige sjangere, men bemerket seg nok mest innen komisk og satirisk diktning. I tillegg ble han også som historiograf godt bemerket. Mange av Holbergs komedier ble satt opp i teater, noe han også gjorde stor suksess med. To av de mest kjente verkene hans er ”Jeppe på berget” og ”Erasmus Montanus”, dette er begge komedier som ble verdenskjente, og som vi også i dag kjenner til.

Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.


Komedier [rediger]
Holbergstatuen på Vågsalmenningen i Bergen er laget av John Børjeson og ble avduket 3. desember 1884.
Foto: Nina Aldin Thune

* Den politiske Kandstøber, 1722
* Den Vægelsindede, 1722
* Jean de France eller Hans Frandsen, 1722
* Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722
* Mester Gert Westphaler, 1722
* Barselstuen, 1723
* Den ellefte Junii, 1723
* Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723
* Ulysses von Ithacia, 1723
* Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723
* Don Ranudo de Colibrados, 1723
* Uden Hoved og Hale, 1723
* Den Stundesløse, 1723
* Hexerie eller Blind Allarm, 1723
* Melampe, 1723
* Det lykkelige Skibbrud, 1724
* Det Arabiske Pulver, 1724
* Mascarade, 1724
* Julestuen, 1724
* De Usynlige, 1724
* Kildereisen, 1725
* Henrich og Pernille, 1724-1726
* Den pantsatte Bondedreng, 1726
* Pernilles korte Frøkenstand, 1727
* Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727
* Den honette Ambition, 1731
* Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753
* Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753
* Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754
* Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754
* Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754

Dikt [rediger]

* Peder Paars, 1720
* 4re Skæmtedigte, 1722
* Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726

Romaner [rediger]

* Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)

Essayistikk [rediger]

* Moralske Tanker, 1744
* Epistler, 1748–54
* Moralske Fabler, 1751

Vitenskapelige verk [rediger]

* Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711
* Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716
* Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729
* Dannemarks Riges Historie, 1732–35
* Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737
* Almindelig Kirke-Historie, 1738
* Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742
* Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739–53
* Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745
* Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge, 1746
* Danmarks og Norges Søe-Historie, 1747
* Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat, 1749

Fotnoter [rediger]

1. ^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.
2. ^ Nordnesprosjektet
3. ^ Joh. Nordahl-Olsen: Ludvig Holberg i Bergen (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.
4. ^ Mikkel Røg (Mikkel Roeg - Michael Roeg)
5. ^ Pål Bang-Hansen: Roma, (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
6. ^ Agdesteen, Gunhild (2007): «I den syvende himmel», Bergens Tidende

Litteratur [rediger]

* Ludvig Daae: Ludvig Holberg. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1886.
* Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN 9788281200012
* Gunilla Dahlberg, Peter Christensen Teilmann, Frode Thorsen (red.). Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN 9789170610110
* Carl Fredrik Engelstad: Ludvig Holberg. Gjøgleren, granskeren, gåten. Oslo: Aschehoug, 1984.
* Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN 9788203190346
* Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN 9788275471985
* Viljam Olsvig: Det store Vendepunkt i Holbergs Liv. Bergen: Nygaard, 1895. - Les i fulltekst
* Viljam Olsvig: Holbergs unge dage. Kristiania: Gyldendal, 1912.
* Viljam Olsvig: Holberg og England. Oslo: Aschehoug, 1913.
* Viljam Olsvig: Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708–1714. Oslo: Cappelen, 1927.