Det kommer en ny prest til den fattige fiskerøya i Nord-Norge. Rykter går om at presten er en meget rik mann. Ove Rolandsen, hovedpersonen i filmen, prøver å smiske med presten og hans kone fra det øyeblikket de kommer. Han hopper ut i vannet og bærer prestekonen til land. Rolandsen viser vei til prestegården, hvor hans forlovede, Marie Van Loos, er husjomfru. Ove er ikke mye interessert i sin forlovede, han er forelsket i Elise Mack. Elise er datter av den rike Herr Mack. Han eier en fiskelimsfabrikk som er meget innbringende. I skjul har Rolandsen oppfunnet et nytt og bedre fiskelim, men han mangler startkapital. Han er en fattig telegrafist og kvinnebedårer som hele tiden prøver å få Elise Macks oppmerksomhet. Han håper på å få et lån av presten slik at han kan starte sin egen fiskelimsfabrikk. Etter å ha smisket mye med presten får Rolandsen vite at presten ikke har noen penger i det hele tatt, han må derfor finne en annen måte å få tak i penger på. Samtidig blir det begått et innbrudd hos Herr Mack, og mack lover en belønning på 400 riksdaler til den som får tak i tyven. Tyven skal også på belønning hvis han melder seg.
Det ryktes i bygda at Elise Mack skal giftes bort til kaptein Henriksen, samtidig blir prestetjeneren Levion sparket, og erstattet av Enok. Rolandsen prøver enda å få tak i penger og lur som han er utgir han seg for å være tyven. Han går til Mack og tilstår og får dermed de 400 riksdalene han trenger. Disse pengene skal gå til å sende en prøve av limet til Tyskland. Marie Van Loos finner ut av Rolandsens utroskap og drar vekk. Like etter Mack har sendt prøven klarer Levion å ta den ordentlige tyven. Det viser seg å være Enok, som også er skyldig å starte en kirkebrann og en skogbrann. Herr Mack blir veldig sur på Rolandsen, men Rolandsen har rodd ut på en liten øy og ingen kan finne han.
Levion finner Rolandsen og får han med seg tilbake til bygda. Rolandsen mister både hus og jobb, men han bryr seg lite. Han har nemlig fått svar fra Tyskland, og de tilbyr han masse penger for oppfinnelsen. Rolandsen er smart og velger heller å gå i kompaniskap med Herr Mack og hans fortjeneste blir enda større. Filmen slutter med at Elise Mack velger Rolandsen i stede for kaptein Henriksen.
Telegrafisten er basert på boken svermere. Den ble skrevet i 1904 av Knut Hamsun og er langt fra en av hans mest kjente verker. Historien er lite typisk Hamsun, den er rett og slett for enkel. Historien inneholder klisjeer, noe som er lite typisk Knut Hamsun. En annen ting som skiller svermere fra Hamsuns tidligere verker er at kjærlighetshistorien ender godt. Lektor Aas har påstått at boken svermere representerer en overgangsfase i Hamsuns forfatterskap, noe jeg må si meg enig i. Lektor Aas påstand har også blitt støttet av wikipedia, hvor det også står at svermere er starten på Hamsuns Nord- Norske dramaer. Mer kjente nord Norske romaner gir han ut senere. Eksempler er Benoni og landstrykertrilogien.
torsdag 1. desember 2011
onsdag 23. november 2011
Knut Hamsun
Knut Hamsun ble født 4. august i Lom. Hans far var skredder og familien hadde dårlig med penger. Da Knut var 3 år flyttet familien til en gård i Hamarøy i Nordland. Familien til Knut hadde en gjeld til hans onkel og derfor ble Knut sendt til å bo med sin onkel. Onkelen tvang Knut til å arbeide hardt, men Knut ble lei og hugget seg i beinet med en øks. Dermed ble han sendt hjem til familien igjen.
Knut flyttet hjemmefra da han var 14 og prøvde seg i mange yrker. Det var på denne tiden han begynte å lese litteratur. Han skrev sin første bok da han var 18, ”den gaadefulde”. Senere fjernet mellomnavnet, Pedersen, og ved en skrivefeil fjernet han også d’en i Hamsun. Så flytett han til USA hvor han jobba som bonde og konduktør.
Senere utgav han mye litratur og vant nobels litraturpris. Et av hans mest verk er ”sult”. ”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før en har fått merker av den.” Dette er et utdrag fra sult. Sult er det verket som gjorde han mest kjent.
Under 2. verdenskrig kan man si at Hamsun valgte feil side. Han hadde lenge vært opptatt av Tysk filosofi og han var, på visse områder, enig med Hitler. Han ble brukt av Tyskerne som et propaganda redskap og mange mener han var en landssviker. Det mange ikke vet er at Knut sammen med sin sønn prøvde å befri norske fanger.
Knut flyttet hjemmefra da han var 14 og prøvde seg i mange yrker. Det var på denne tiden han begynte å lese litteratur. Han skrev sin første bok da han var 18, ”den gaadefulde”. Senere fjernet mellomnavnet, Pedersen, og ved en skrivefeil fjernet han også d’en i Hamsun. Så flytett han til USA hvor han jobba som bonde og konduktør.
Senere utgav han mye litratur og vant nobels litraturpris. Et av hans mest verk er ”sult”. ”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før en har fått merker av den.” Dette er et utdrag fra sult. Sult er det verket som gjorde han mest kjent.
Under 2. verdenskrig kan man si at Hamsun valgte feil side. Han hadde lenge vært opptatt av Tysk filosofi og han var, på visse områder, enig med Hitler. Han ble brukt av Tyskerne som et propaganda redskap og mange mener han var en landssviker. Det mange ikke vet er at Knut sammen med sin sønn prøvde å befri norske fanger.
tirsdag 6. september 2011
S 53-57
1. Sosialisme
2. Liberalisme
3. Relaisme
4. Naturalisme
5. Symbolisme
6. Realismen
7. Naturalismen
8. Sosialismen
9. Darwinisme
10. Positivisme
11. determinisme
12. symbolismen
13. symbolistene
14. symbolist
15. darwinist
16. positivismen
17. naturalisten
S. 47 - 52
1. Realismen
2. humanisme
3. klassisisme
4. realismen
5. Naturalisme
6. sosialisme
7. liberalisme
8. symbolisme
9. liberalisme
10. sosialisme
1. Sosialisme
2. Liberalisme
3. Relaisme
4. Naturalisme
5. Symbolisme
6. Realismen
7. Naturalismen
8. Sosialismen
9. Darwinisme
10. Positivisme
11. determinisme
12. symbolismen
13. symbolistene
14. symbolist
15. darwinist
16. positivismen
17. naturalisten
S. 47 - 52
1. Realismen
2. humanisme
3. klassisisme
4. realismen
5. Naturalisme
6. sosialisme
7. liberalisme
8. symbolisme
9. liberalisme
10. sosialisme
torsdag 1. september 2011
Jens Stoltenberg vs Siv Jensen
Jens og Siv har begge gode retoriske egenskaper, men hvilke metoder bruker de? jeg vil faktisk påstå at Jens styrke innen politikk er hans retoriske egenskaper. Hans replikker er meget skarpe og han er veldig flink å holde seg saklig i forhold til andre politikere.
Jeg har tenkt til å bruke Siv Jensens sluttappell foran kommunevalget i 2007 som et eksempel på retoriske virkemidler. (http://ndla.no/nb/node/75419?fag=27&meny=1145) Hun har en kort innledning, eller exordium som det kalles i den retoriske terminologien. En slik kort innledning kun hun tillate seg på grunn av hennes etos blant velgerne, men også fordi hun har begrenset med tid.
I hennes saksframstilling (narratio) snakker Siv om fortiden. En såkalt juridisk tale. "Da Fremskrittspartiet foreslo å innføre fritt sykehusvalg, ble vi latterliggjort. I dag er det gjennomført. Da vi foreslo å innføre stykkprisfinansiering i helsevesenet, ble vi også latterliggjort. I dag er det delvis gjennomført. Da vi snakket om søndagsåpne butikker, lo de av oss. I dag ser vi det som en selvfølge." Hun forteller om et frp som alltid har blitt latterliggjort av sine motstandere, men som alltid har rett til slutt.
Så kommer hun til del tre i appellen, argumentatio. Denne delen av talen er en leilighetstale, nåtida. Hun fortsetter med å gi Fremskrittspartiet helterollen, mens alle politiske motstanderne nærmest blir stemplet som mobbere. Spørsmålet er om velgerne får et udelt positivt inntrykk av henne når hun bruker så mye energi på å snakke negativt om andre.
Nå er vi kommet til del fire av Sivs tale, avslutningen. (peroratio) Her henvender Jensen seg direkte til tv-seerne, og nå er tonen og ordvalget hennes utelukkende positiv: Hun nevner alt hun mener velgerne har å vinne ved å stemme FrP, og oppfordrer dem til å gjøre nettopp dette.
Siv er mer ortodoks retoriker som liker å gjenta sitt politiske budskap, samt bruker mye ”fremheving” i sine uttalelser. Hver gang hun prøver å fremstille et problem så er hun enten "dypt sjokkert", eller "meget rystet", uansett hvor lite alvorlig problemet er i realiteten. Jeg mener at Jens, i motsetning til Siv, fremhever trygghet. Siv gjør alle små problemer til noe kjempe stort og jeg mener at det eneste hun oppnår med det, er frykt og desperasjon. Mens Siv Jensen forteller om den forferdelige flodbølgen som kommer, bygger Jens båten!
Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har Jens måtte snakket mye med media. Han viste sterke følelser, mye patos, spesielt under pressekonferansene om Utøya. Jeg tror at alt dette som har skjedd i sommer kommer til å ha stor innvirkning på kommunevalget og jeg tror det har styrket Jens sin etos. Mens Jens var på Sundvollen og snakket med ofrene fra utøya, måtte Siv forsvare at Anders Behring Breivik fram til 2006 var medlem i frp.
onsdag 24. august 2011
Fordypningsemne. Uke 34. Problemstilling
Jeg skal lese V fo vendetta og sammenligne den med filmen. Min problemstilling lyder slik: klarer filmen å gjenskape de forferdelige forholdene og politiske budskapene som beskrives i romanen?
Jens Stoltenberg vs Siv Jensen
Jens og Siv har begge gode retoriske egenskaper, men hvilken metoder bruker de? jeg vil faktisk påstå at Jens styrke innen politikk er hans retoriske egenskaper. Hans replikker er meget skarpe og han er veldig flink å holde seg saklig i forhold til andre politikere.
Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har Jens måtte snakket mye med media. Han viste sterke følelser, spesielt under presskonfernasene om Utøya. Jeg tror at alt dette som har skjedd i sommer kommer til å ha stor innvirkning på kommunevalget. Mens Jens var på Sundvollen og snakket med ofrene fra utøya, måtte Siv forsvare at Anders Behring Breivik fram til 2006 var medlem i frp.
Siv er mer ortodoks retoriker som liker å gjenta sitt politiske budskap, samt bruker mye ”fremheving” i sine uttalelser. Hver gang hun prøver å fremstille et problem så er hun enten "dypt sjokkert", eller "meget rystet", uansett hvor lite alvorlig problemet er i realiteten.
Jeg mener at Jens, i motsetning til Siv, fremhever trygghet. Siv gjør alle små problemer til noe kjempe stort og jeg mener at det eneste hun oppnår med det er frykt, desperasjon for hvordan vi skal klare å løse problemene. Siv utstråler: "Vi sliter", mens Jens utstråler: "Dette klarer vi."
Den som jeg personlig betrakter som den beste retoriker på Stortinget er definitivt Lars Sponheim. Hans retorikk er imponerende hvis vi tar i betraktning at han representerer et lite parti. Han har meget kjappe å kvasse replikker, og jeg har sjelden hørt han stamme eller bruke for lang tid på å forklare sine standpunkter. I tillegg er han meget underholdene når han kommer til ordet med en avslappende retorikk som letter på stemningen under debatten.
mandag 28. mars 2011
Digtets aand
1. Et metadikt er et dikt om diktsjangeren. Et dikt om et annet dikt.
2. At det som ikke kan forklares med ord, forklares i dikt
3. Strengt bånd. Tankene skal binde seg. Kritikk mot Wergeland
4. Han sammenligner diktets ånd med en duft. Han sammenlikner dikt om tanken med duft fra et rosenblad.
5. At dikteren skal tenke, og "fordøye" før han skriver det ned. Ikke bare skrive rett ned uten å tenke seg om. diktet skal være godt gjennomført i motsetning til Wergelands dikt.
6. Skriv et kort svar på disse spørsmålene:
a. Hvilken forbindelse er det mellom dikteren, diktet og leseren?
dikteren formidler hvordan leseren skal skrive et dikt, gjennom diktet
b. Hva er det som til sist gjør diktet til dikt?
Bruker metaforer, sammenlikner,
Mig selv
1) Han bruker diktet som en slags selvbiografi. Han sammenligner seg selv med naturbilder og han bryr seg ikke om en artikkel.
2) Han sier det er mye å være fornøyd med som kvinnen, i form av Venus, naturen. OSV.
3) Vi kan se på diktet at han forteller at han ikke bryr seg om slike små ting. Han sier at kritikk mot han ikke påvirker han.
Utdrag på lektor Aas sitt russekort:
”Når jeg lugter til et grønt blad glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner.
Sammarbeida med Jim og Langeli
1. Et metadikt er et dikt om diktsjangeren. Et dikt om et annet dikt.
2. At det som ikke kan forklares med ord, forklares i dikt
3. Strengt bånd. Tankene skal binde seg. Kritikk mot Wergeland
4. Han sammenligner diktets ånd med en duft. Han sammenlikner dikt om tanken med duft fra et rosenblad.
5. At dikteren skal tenke, og "fordøye" før han skriver det ned. Ikke bare skrive rett ned uten å tenke seg om. diktet skal være godt gjennomført i motsetning til Wergelands dikt.
6. Skriv et kort svar på disse spørsmålene:
a. Hvilken forbindelse er det mellom dikteren, diktet og leseren?
dikteren formidler hvordan leseren skal skrive et dikt, gjennom diktet
b. Hva er det som til sist gjør diktet til dikt?
Bruker metaforer, sammenlikner,
Mig selv
1) Han bruker diktet som en slags selvbiografi. Han sammenligner seg selv med naturbilder og han bryr seg ikke om en artikkel.
2) Han sier det er mye å være fornøyd med som kvinnen, i form av Venus, naturen. OSV.
3) Vi kan se på diktet at han forteller at han ikke bryr seg om slike små ting. Han sier at kritikk mot han ikke påvirker han.
Utdrag på lektor Aas sitt russekort:
”Når jeg lugter til et grønt blad glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner.
Sammarbeida med Jim og Langeli
tirsdag 22. mars 2011
tirsdag 8. mars 2011
Henrik Wergeland
Påstand: Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida.
Arbeid sammen to og to. Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter? Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Legg ved lenker til interessante nettsteder med informasjon om Wergeland.
1. Poesi, teologi, politikk, komedier og religioner
2. Ja Wergeland er en kjent forfatter også utenfor Norge.
3. Første Ring. Skabelsen, Mennesket og Messias. De sidste Kloge. Farce af Siful Sifadda. Barnemordersken. Sørgespill i fire akter. Papegøien.
disse pluss mange andre.
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article328454.ece
Arbeid sammen to og to. Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter? Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Legg ved lenker til interessante nettsteder med informasjon om Wergeland.
1. Poesi, teologi, politikk, komedier og religioner
2. Ja Wergeland er en kjent forfatter også utenfor Norge.
3. Første Ring. Skabelsen, Mennesket og Messias. De sidste Kloge. Farce af Siful Sifadda. Barnemordersken. Sørgespill i fire akter. Papegøien.
disse pluss mange andre.
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article328454.ece
mandag 7. mars 2011
Tøm teksten s. 154
3.
a) Følelser får stor betydning, nasjonal identitet, orginalitet står høyt, platon.
b) Industriel revolusjon, kulturlivsendring, forbedret levestandard, nasjonalfølelsen vokste.
4. "Sturm og drang" betyr storm og følelser. De var også en ungdomsbevegelse på 1770-tallet. "Førromantikk" var perioden på 1700-tallet. Den ble kalt dette fordi, de i ettertid mente den ekte romantikken(på 1800-tallet)var der disse tankene ble videreført.
8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder. Komposisjonen, malemåte, stemningen og idégrunnlaget skulle gi et preg av nasjonal følelse.
a) Følelser får stor betydning, nasjonal identitet, orginalitet står høyt, platon.
b) Industriel revolusjon, kulturlivsendring, forbedret levestandard, nasjonalfølelsen vokste.
4. "Sturm og drang" betyr storm og følelser. De var også en ungdomsbevegelse på 1770-tallet. "Førromantikk" var perioden på 1700-tallet. Den ble kalt dette fordi, de i ettertid mente den ekte romantikken(på 1800-tallet)var der disse tankene ble videreført.
8. På 1800-tallet malte mange kunstnere naturbilder. Komposisjonen, malemåte, stemningen og idégrunnlaget skulle gi et preg av nasjonal følelse.
mandag 7. februar 2011
Kort sammendrag av JPB
Jeppe er full og sovner i søledam. Våkner opp på slottet. Der spiser han masse og drikker seg full. Våkner opp i søledam, blir dømt til døden, forgiftet, hengt, men våkner opp igjen. Alt viser å være tull.
tirsdag 18. januar 2011
South park
South park er en satire, lavkomedie, svart komedie og en sitcom. South patk er en sitcom fordi det alle karakterene har sin spesifikke væremåte i hver episode. South park tar for seg aktuelle saker i Spesielt USA og Canada, men også resten av verden, og kritiserer nesten alt og alle, og har fått mye kritikk for det.
Jeg har valgt å konsentrere meg om den første episoden av south park, Cartman gets an anal probe. Denne episoden er satirisk ovenfor Amerikaneres forhold til det fremmede, eller i dette tilfelle aliens. Det hele starter med Cartmans ”drøm”. Han drømmer at han blir kidnappet av aliens som opererer på han.
I USA har politiet fått mange henvendelser av folk som sier de er blitt kidnappet av Aliens og blitt eksperimentert med. Noen prøver å bevise de utenomjordiskes eksitens ved å ta bilder ell filme kornsirkler som blir dannet. I episoden Cartman gets an anal probe lager skaperne av south park en satire om disse amerikanernes overtro.
Senere i episoden blir Kyles bror, Ike tatt til fange av de utenomjordiske. Kyle og Stan sitter maktesløse på bussen under hendelsesforløpet. Kyle blir selvsagt veldig urolig, men så promper Stan og de begge glemmer Ike og begynner å le. Dette er et godt kjennetegn på lavkomikk.
Stan, Kyle, Kenny og Cartman drar fra skolen for å finne Ike, og på veien møter de en flygendetallerken. Den fremmede farkosten dreper Kenny med en laserstråle før den stikker av. Ettersom at Kenny er død og Kyle må redde Ike blir Cartman ofret. Først da ser vi beviset på at det Cartman påstår er en drøm egentlig er virkelig. En stor radar kommer ut av rumpa hans og kaller på de utenomjordiske. Ike hopper ut av den fremmedefarkosten og episoden slutter med at de utenomjordiske har en samtale med en gjeng kuer.
Lystspill – lagd kun for å glede seerne, dette er også kalt ren komedie.
Sitcom – flere hovedpersoner innenfor samme miljø.
Svart komedie – omhandler temaer som er litt tabubelagte, og som i utgangspunktet er ganske alvorlige.
Lavkomedie – komedie på grov måte.
Satire – kritiserer samtiden ved ironi og sterke overdrivelser.
commedia dell arte – italiensk teater med komisk handling.
Kjente komedieforfattere – Ludvig Holberg
Jeg har valgt å konsentrere meg om den første episoden av south park, Cartman gets an anal probe. Denne episoden er satirisk ovenfor Amerikaneres forhold til det fremmede, eller i dette tilfelle aliens. Det hele starter med Cartmans ”drøm”. Han drømmer at han blir kidnappet av aliens som opererer på han.
I USA har politiet fått mange henvendelser av folk som sier de er blitt kidnappet av Aliens og blitt eksperimentert med. Noen prøver å bevise de utenomjordiskes eksitens ved å ta bilder ell filme kornsirkler som blir dannet. I episoden Cartman gets an anal probe lager skaperne av south park en satire om disse amerikanernes overtro.
Senere i episoden blir Kyles bror, Ike tatt til fange av de utenomjordiske. Kyle og Stan sitter maktesløse på bussen under hendelsesforløpet. Kyle blir selvsagt veldig urolig, men så promper Stan og de begge glemmer Ike og begynner å le. Dette er et godt kjennetegn på lavkomikk.
Stan, Kyle, Kenny og Cartman drar fra skolen for å finne Ike, og på veien møter de en flygendetallerken. Den fremmede farkosten dreper Kenny med en laserstråle før den stikker av. Ettersom at Kenny er død og Kyle må redde Ike blir Cartman ofret. Først da ser vi beviset på at det Cartman påstår er en drøm egentlig er virkelig. En stor radar kommer ut av rumpa hans og kaller på de utenomjordiske. Ike hopper ut av den fremmedefarkosten og episoden slutter med at de utenomjordiske har en samtale med en gjeng kuer.
Lystspill – lagd kun for å glede seerne, dette er også kalt ren komedie.
Sitcom – flere hovedpersoner innenfor samme miljø.
Svart komedie – omhandler temaer som er litt tabubelagte, og som i utgangspunktet er ganske alvorlige.
Lavkomedie – komedie på grov måte.
Satire – kritiserer samtiden ved ironi og sterke overdrivelser.
commedia dell arte – italiensk teater med komisk handling.
Kjente komedieforfattere – Ludvig Holberg
mandag 17. januar 2011
tirsdag 11. januar 2011
Komedieterori og kortsvarsoppgave
Mandag: South Park:
De fleste klasiske komedier omhandler personer med forskjellige særtrekk. i south park kommer for eksempel Kenny fra en fattig familie, han er stillig og holder seg litt i bakgrunn. Cartman er en bortsemt, egoistisk drittsekk som de andre i gjengen missliker. Likevel er de sammen med han hver dag. Han gjør ofte narr av Kyle, som kommer fra en jødisk familie. Stan, det siste medlemmet av vennegjengen som også er en slags leder. han har vokst opp i en gjennomsnittsfamilie og har en slem søster. Stan kommer alltid med en moral i slutten av historien.
I south park er det i likehet med en klasisk komedie alltid en konflikt og kommer ofte inn en tredjeperson som løser konflikten
De fleste klasiske komedier omhandler personer med forskjellige særtrekk. i south park kommer for eksempel Kenny fra en fattig familie, han er stillig og holder seg litt i bakgrunn. Cartman er en bortsemt, egoistisk drittsekk som de andre i gjengen missliker. Likevel er de sammen med han hver dag. Han gjør ofte narr av Kyle, som kommer fra en jødisk familie. Stan, det siste medlemmet av vennegjengen som også er en slags leder. han har vokst opp i en gjennomsnittsfamilie og har en slem søster. Stan kommer alltid med en moral i slutten av historien.
I south park er det i likehet med en klasisk komedie alltid en konflikt og kommer ofte inn en tredjeperson som løser konflikten
onsdag 5. januar 2011
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg var en av hovedpersonene innen dansk-norsk litteratur på 1700- tallet. Han skrev flere forskjellige sjangere, men bemerket seg nok mest innen komisk og satirisk diktning. I tillegg ble han også som historiograf godt bemerket. Mange av Holbergs komedier ble satt opp i teater, noe han også gjorde stor suksess med. To av de mest kjente verkene hans er ”Jeppe på berget” og ”Erasmus Montanus”, dette er begge komedier som ble verdenskjente, og som vi også i dag kjenner til.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Komedier [rediger]
Holbergstatuen på Vågsalmenningen i Bergen er laget av John Børjeson og ble avduket 3. desember 1884.
Foto: Nina Aldin Thune
* Den politiske Kandstøber, 1722
* Den Vægelsindede, 1722
* Jean de France eller Hans Frandsen, 1722
* Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722
* Mester Gert Westphaler, 1722
* Barselstuen, 1723
* Den ellefte Junii, 1723
* Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723
* Ulysses von Ithacia, 1723
* Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723
* Don Ranudo de Colibrados, 1723
* Uden Hoved og Hale, 1723
* Den Stundesløse, 1723
* Hexerie eller Blind Allarm, 1723
* Melampe, 1723
* Det lykkelige Skibbrud, 1724
* Det Arabiske Pulver, 1724
* Mascarade, 1724
* Julestuen, 1724
* De Usynlige, 1724
* Kildereisen, 1725
* Henrich og Pernille, 1724-1726
* Den pantsatte Bondedreng, 1726
* Pernilles korte Frøkenstand, 1727
* Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727
* Den honette Ambition, 1731
* Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753
* Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753
* Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754
* Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754
* Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754
Dikt [rediger]
* Peder Paars, 1720
* 4re Skæmtedigte, 1722
* Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726
Romaner [rediger]
* Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)
Essayistikk [rediger]
* Moralske Tanker, 1744
* Epistler, 1748–54
* Moralske Fabler, 1751
Vitenskapelige verk [rediger]
* Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711
* Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716
* Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729
* Dannemarks Riges Historie, 1732–35
* Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737
* Almindelig Kirke-Historie, 1738
* Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742
* Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739–53
* Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745
* Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge, 1746
* Danmarks og Norges Søe-Historie, 1747
* Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat, 1749
Fotnoter [rediger]
1. ^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.
2. ^ Nordnesprosjektet
3. ^ Joh. Nordahl-Olsen: Ludvig Holberg i Bergen (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.
4. ^ Mikkel Røg (Mikkel Roeg - Michael Roeg)
5. ^ Pål Bang-Hansen: Roma, (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
6. ^ Agdesteen, Gunhild (2007): «I den syvende himmel», Bergens Tidende
Litteratur [rediger]
* Ludvig Daae: Ludvig Holberg. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1886.
* Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN 9788281200012
* Gunilla Dahlberg, Peter Christensen Teilmann, Frode Thorsen (red.). Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN 9789170610110
* Carl Fredrik Engelstad: Ludvig Holberg. Gjøgleren, granskeren, gåten. Oslo: Aschehoug, 1984.
* Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN 9788203190346
* Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN 9788275471985
* Viljam Olsvig: Det store Vendepunkt i Holbergs Liv. Bergen: Nygaard, 1895. - Les i fulltekst
* Viljam Olsvig: Holbergs unge dage. Kristiania: Gyldendal, 1912.
* Viljam Olsvig: Holberg og England. Oslo: Aschehoug, 1913.
* Viljam Olsvig: Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708–1714. Oslo: Cappelen, 1927.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Komedier [rediger]
Holbergstatuen på Vågsalmenningen i Bergen er laget av John Børjeson og ble avduket 3. desember 1884.
Foto: Nina Aldin Thune
* Den politiske Kandstøber, 1722
* Den Vægelsindede, 1722
* Jean de France eller Hans Frandsen, 1722
* Jeppe paa Bierget eller den forvandlede Bonde, 1722
* Mester Gert Westphaler, 1722
* Barselstuen, 1723
* Den ellefte Junii, 1723
* Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat, 1723
* Ulysses von Ithacia, 1723
* Erasmus Montanus eller Rasmus Berg, 1723
* Don Ranudo de Colibrados, 1723
* Uden Hoved og Hale, 1723
* Den Stundesløse, 1723
* Hexerie eller Blind Allarm, 1723
* Melampe, 1723
* Det lykkelige Skibbrud, 1724
* Det Arabiske Pulver, 1724
* Mascarade, 1724
* Julestuen, 1724
* De Usynlige, 1724
* Kildereisen, 1725
* Henrich og Pernille, 1724-1726
* Den pantsatte Bondedreng, 1726
* Pernilles korte Frøkenstand, 1727
* Den Danske Comoedies Liigbiængelse, 1727
* Den honette Ambition, 1731
* Plutus eller Proces imellom Fattigdom og Riigdom, utg. 1753
* Husspøgelse eller Abracadabra, utg. 1753
* Philosophus udi egen Indbildning, utg. 1754
* Republiqven eller det gemeene Bedste, utg. 1754
* Sganarels Rejse til det philosophiske Land, utg. 1754
Dikt [rediger]
* Peder Paars, 1720
* 4re Skæmtedigte, 1722
* Metamorphosis eller Forvandlinger, 1726
Romaner [rediger]
* Nicolai Klimii iter subterraneum, 1741. (På latin. Oversatt til dansk av Hans Hagerup, 1742: Niels Klims underjordiske Rejse. Til norsk ved Kjell Heggelund, 1984: Nils Klims reise til den underjordiske verden.)
Essayistikk [rediger]
* Moralske Tanker, 1744
* Epistler, 1748–54
* Moralske Fabler, 1751
Vitenskapelige verk [rediger]
* Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier, 1711
* Morals Kierne eller Introduction til Naturens og Folke-Rettens Kundskab, 1716
* Dannemarks og Norges Beskrivelse, 1729
* Dannemarks Riges Historie, 1732–35
* Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse, 1737
* Almindelig Kirke-Historie, 1738
* Den jødiske Historie fra Verdens Begyndelse, fortsat til disse Tider, 1742
* Adskillige store Helte og berømmelige Mænds sammenlignede Historier, 1739–53
* Adskillige Heltinders og navnkundige Damers sammenlignede Historier, 1745
* Korte Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge, 1746
* Danmarks og Norges Søe-Historie, 1747
* Dannemarks og Norges Geistlige og Verdslige Staat, 1749
Fotnoter [rediger]
1. ^ Fødselsdatoen er oppgitt i skiftet etter moren, datert april 1701, se: J. Nordahl-Olsen, Ludvig Holberg i Bergen, J. Griegs Forlag, Bergen 1905. I skiftet oppgis også fødselsdatoene til søsknene, og en sammenligning med kjente dåpsdatoer for to av søstrene viser at de oppgitte datoene er i henhold til den julianske kalender. Ifølge en forordning fra 1646 skulle barn født i byene døpes innen fire dager etter fødselen.
2. ^ Nordnesprosjektet
3. ^ Joh. Nordahl-Olsen: Ludvig Holberg i Bergen (s. 21-22), John Griegs forlag, Bergen 1905.
4. ^ Mikkel Røg (Mikkel Roeg - Michael Roeg)
5. ^ Pål Bang-Hansen: Roma, (s. 41), forlaget Damm, Oslo 2004, ISBN 82-496-0697-3
6. ^ Agdesteen, Gunhild (2007): «I den syvende himmel», Bergens Tidende
Litteratur [rediger]
* Ludvig Daae: Ludvig Holberg. Kristiania: Grøndahl & Søn, 1886.
* Erling T. Gjelsvik, Ludvig Holberg den flygende bergenser : en biografi og en antologi, Grieg bok (2004) ISBN 9788281200012
* Gunilla Dahlberg, Peter Christensen Teilmann, Frode Thorsen (red.). Holberg i Norden, om Ludvig Holbergs författarskap och dess kulturhistoriska betydelse, Makadam förlag (2004), ISBN 9789170610110
* Carl Fredrik Engelstad: Ludvig Holberg. Gjøgleren, granskeren, gåten. Oslo: Aschehoug, 1984.
* Eivind Tjønneland (redaktør), Den mangfoldige Holberg, Aschehoug forlag (2005), ISBN 9788203190346
* Lars Roar Langslet, Den store ensomme, en biografi om Ludvig Holberg, Forlaget press (2005), ISBN 9788275471985
* Viljam Olsvig: Det store Vendepunkt i Holbergs Liv. Bergen: Nygaard, 1895. - Les i fulltekst
* Viljam Olsvig: Holbergs unge dage. Kristiania: Gyldendal, 1912.
* Viljam Olsvig: Holberg og England. Oslo: Aschehoug, 1913.
* Viljam Olsvig: Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708–1714. Oslo: Cappelen, 1927.
Abonner på:
Innlegg (Atom)